25. januar 2006
Noen ganger går skrivingen så glatt at du føler at du tar diktat fra musen din. I mitt tilfelle skjer dette etter en periode hvor jeg ikke har vært i stand til å skrive, som i julen (i forbindelse med barnas forkjølelser som nevnt i forrige dagbok). Det er som om alle ideene som burde ha kommet i normale perioder eksploderer ut av pennen min med en gang når jeg har et par timer å jobbe på. Jeg er vanligvis mest produktiv når jeg har, eller nylig hatt, begrenset tid.
Selvfølgelig vil ikke denne himmelske tilstanden vare, det gjør det aldri. Jeg er dømt til å ende opp i en handlingsfloke, eller at jeg står hjelpløs på kanten av et stort hull i historien. Men, til da skal jeg nyte meg over å flyte på denne strømmen av inspirasjon.
~
JANUARY 25th
Sometimes writing goes so smoothly that you feel as though you are simply taking dictation from your muse. In my case, this often happens after a period where I am unable to write, such as over the Christmas period (compounded this year by the children's colds mentioned in the previous diary entry). It is as though all the ideas that ought to have leaked out in the usual intermittent fashion over the preceding couple of weeks explode out of my pen once I have a few hours in which to work. I am usually most productive when I have, or have recently had, limited time.
Of course, this heavenly state of affairs will not last, it never does. I'm bound to get all snarled up in a plot tangle, or else find myself temporarily stranded on the edge of a large hole in the story. Until then, however, I shall enjoy floating along on this flood of inspiration.
[Tilbake]
|
|
