De som døde - Hva syns du om "utvalget"?

[love_luna]

Hva synes du om de som døde? Var det overraskende, eller ventet du at de som døde skulle det? Var det noen du trodde skulle dø som ikke gjorde det, eller noen du ikke trodde skulle dø som gjorde det?

[Agnes]

Var litt rart at både Lupin og Tonks døde. Men det blei jo kansje slik fordi at Teddy måtte vokse opp med gudfaren, og at begge forledrene var død. Men hadde egentlig ventet at Lupin døde.
Begynte å grine allerede da Hedwig døde, og Mood-Eye.

Navnene på barna til Harry og Ginny var litt søtt, men en smule overdrevent. Albus Severus høres jo ikke så bra ut sammen :/

[Line]

neeei, albus severus var nyderlig<33

uff, alle dødsfallen var tragiske og forferdelig triste man det var nødvendig og alle the marauders døde, slik jeg "visste". og.. ja, var gørr trist, man faen som jeg elsker det.<3333

[Uva Lunekjær]

Jeg trodde virkelig at Harry og Hagrid kom til å dø. Ventet at Voldemort skulle dø, og kanskje Lupin, men hadde ikke tenkt på de andre.

[Line]

det som overaska meg mest var moody, det hadde jeg abselutt ikke forventa, på noen måte. han var jo moddy, den flinke, gode gamle, som hadde en stor rolle, men ikke stor nok til at han en enste gang skulle dø. nei, det var overaskende. så overaskende at når ron foreslo at han fortsatt kunne leve hadde jeg ikke noe annet valg enn å overbevise meg selv om det, for han _kunne_ bare ikke være dø. men...var jo det da..

[love_luna]

Før jeg begynte å lese boka satte jeg opp en liste med navn av de jeg trodde ville dø. Fikk 3/4 rett. På lista stod Voldemort, Lupus, Nilus, Slur.
Da Hedwig døde trodde jeg det ikke. Måtte lese avsnittet opp igjen en gang før det virkelig gikk inn. Da Mad-Eye døde trodde jeg det bare var noe feil, at han hadde overlevd. Det første som fikk meg til å gråte skikkelig var Fred. Jeg hadde ikke trodd det. Og hvordan Percy og Ron var etter det. Det var utrolig trist.. Det tristeste i boka, utenom slutten av selve historien om Harry Potter var da jeg leste at Harry forstod at han måtte dø selv før Voldemort kunne det. Da han kalte frem foreldrene, Lupus og Sirius trodde jeg seriøst han skulle dø, men hadde et lite håp om at det ikke var sant. Og det var det heldigvis ikke Jeg trodde ikke Tonks kom til å dø, det trodde jeg ikke.

[Fang]

[color=#990000]Jeg var så uheldig at jeg fikk opp i trynet en liste over de døde før boken kom ut.

[love_luna]

To dager før boken kom slo jeg av telefonen og dataen. Tok ikke telefoner og snakket ikke med noen. Var drit redd for at noen skulle komme å fortelle meg hvem som skulle dø. Visste ingen ting da jeg åpnet boken og begynte å lese første side x)

[Ingrid]

Jeg hadde egentlig trodd at noen enda mer "viktig" kom til å dø, som for eksempel Ron eller Hermione. Men det var ille nok med alle de som faktisk døde, og da spesielt Hedwig, Dobby, Lupin, Tonks, Fred og Snape..

[Mendi Rockcastle]

Den jeg minst hadde ventet å dø, var Dobby.
Dakar

[Mr. Potter]

Jeg synes ikke noen av dødsfallene i boka var så triste at jeg måtte gråte. Det eneste dødsfallet i serien som har rørt meg ordentlig var Dumbledores, jeg husker at jeg ble fortvilet på Harrys vegne da. Veldig enig med de som sier at dødsfallene i begynnelsen av boka virket litt "uekte". Kan det hende at det oppleves sik fra Harrys ståsted i en krigssituasjon? En må forholde seg til dødsfall på en annen måte da.

Nå hadde jeg blitt spoilet om hvem som skulle dø da, så det kan jo ha gjort at jeg ikke ble så veldig grepet når dødsfalene kom. Hedwigs død føltes meningsløs. Der og da tenkte jeg at hun kanskje måtte dø på grunn av bokens videre handling, men jeg kan ikke forstå når hun kunne blitt nyttig uansett...? Dobby hadde jeg ikke trodd kom til å dø, men jeg ser jo at vi har fått klare tegn på at han har vært villig til å ofre seg selv for Harry i gjennom bøkene.

Jeg synes det var trist med Lupin og Tonks, trist for Teddy å måtte vokse opp uten noen av foreldrene sine. Uansett, jeg tror mange forstod at Lupin og Tonks ville dø da Harry ble spurt om å være gudfaren hans, det var nok lagt ut som et frampek, vil jeg tro.

[Liave Ekeli]

Jeg hadde egentlig, helt innerst inne, håpet at ingen skulle måtte dø, men jeg visste jo bedre. Vi snakker jo trollmannskrig, så det var jo ganske "nødvendig" egentlig. De to jeg faktisk ble mest sjokkert over var Hedwig og Dobby, av en eller annen grunn - kanskje fordi at de ikke var mennesker.

De to tristeste synes jeg var Lupin og Fred. Lupin spesiellt fordi alt ordna seg for ham i boka, og så endte det sånn. Jeg hadde håpet på en "happy ending" for ham. Fred mest pga Goerges reaksjon, og at han endelig fikk skværet opp med Percy for så å ikke overleve.

Snape, vel, jeg satset på at han var god, men jeg innser at det var litt vel optimistisk å håpe at han skulle overleve.

[Nilboriel]

[color=#728FCE]

[Fred]

Fikk litt vann i øynene noen ganger. Skal innrømme det. Fred.
Mejj hi resst inn pis.

[Lukitene]

Jeg var en av flere her inne som ble spoilet med liste over de som døde, og de første par-tre kapitlene var derfor ikke så veldig overraskende. Likevel, jeg fikk tårer i øynene når Hedwig døde (ingen reaksjon for Mad-Eye, pussig nok). Hun hadde jo vært så lojal mot Harry!

Hadde forventet at Lupin skulle dø, men ble trist likevel. Men, når Fred døde måtte jeg legge fra meg boken og gråte en liten stund før jeg kunne fortsette...

Snapes død var ikke så veldig trist, men når Harry fikk se minnene hans, ble den mye, mye verre. Tenk det, han ba Harry se på ham for at Lilys øyne skulle være det siste han så før han døde. Det var kanskje det tristeste i hele boken for meg.